Når coronaviruset rammer arbeidsplassen

Den ansatte rammes

Dersom en arbeidstaker blir smittet av coronaviruset/Covid-19, gjelder de vanlige reglene: En arbeidstaker som ikke kan utføre sine arbeidsoppgaver på grunn av sykdom, kan levere egenmelding for de første tre fraværsdagene. Varer sykdommen lengre, må arbeidstakeren levere legeerklæring for å ha krav på sykepenger. En arbeidstaker som er borte fra jobben på grunn av sykdom har krav på full lønn de første fjorten dagene, deretter overtar NAV ansvaret for betaling av sykepenger.
En utfordring med coronaviruset er at helsevesenet ønsker at den som kan være smittet først skal ta kontakt per telefon, og deretter skal det avklares om lege kommer på hjemmebesøk eller om man skal møte til undersøkelse. I områder med dårlig legedekning kan dette by på utfordringer dersom mange smittes. Etter tre dagers sykefravær plikter arbeidstaker uansett å kontakte lege snarest. Dersom legeundersøkelse ikke kan gjennomføres innen kort tid, bør arbeidstakeren skaffe seg dokumentasjon på at lege er kontaktet, f.eks. ved bekreftelse per e-post om at det tar tid med å komme til undersøkelse.

Hjemmekarantene

I noen tilfeller kan helsemyndighetene pålegge en person uten symptomer på sykdommen hjemmekarantene, for eksempel etter nærkontakt med noen som har fått påvist smitte. Dersom en arbeidstaker i hjemmekarantene er frisk, kan arbeidsgiver pålegge arbeid fra hjemmekontor. Dersom arbeidsoppgavene ikke kan utføres fra hjemmekontor oppstår spørsmålet om arbeidstaker har krav på lønn/sykepenger mens hjemmekarantenen varer. Arbeidstakeren er jo ikke syk. Det er ikke noen klar løsning på dette spørsmålet, men gode grunner taler for en slik situasjon bør behandles som sykdomsfravær. Fraværet skyldes ikke arbeidstaker, og hjemmekarantenen er helsemessig begrunnet. En hjemmekarantene varer normalt i 14 dager, som er antatt tid fra eventuell smitte til sykdomsutbrudd. Dette tilsvarer perioden arbeidsgiver er pliktig å betale sykepenger.

Arbeidsplassen rammes

Arbeidsgiver har plikt til å ivareta helse, miljø og sikkerhet, inkludert å treffe tiltak dersom det oppstår fare at de ansatte smittes av coronaviruset på arbeidsplassen.

Arbeidsgiver har videre rett til å organisere måten virksomheten drives på, og arbeidsgivers styringsrett går vidt. Ved en smittefare på arbeidsplassen kan arbeidsgiver treffe en rekke midlertidige tiltak. Arbeidsgiver kan for eksempel pålegge hjemmekontor, at lunsj gjennomføres i mindre grupper i stedet for i kantinen, eller at det innføres obligatorisk håndvask med rensesprit.

Arbeidsgiver kan pålegge en arbeidstaker å være borte fra arbeidsplassen i 14 dager ved risiko for at arbeidstakeren kan være smittet, for eksempel dersom arbeidstaker kommer fra reise i Kina, Italia og andre områder hvor viruset er utbredt. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge arbeid fra hjemmekontor. Dersom arbeidet ikke kan utføres fra hjemmekontor vil arbeidstaker uansett ha krav på lønn.

Permitteringer

Utbredelsen av coronaviruset kan ramme bedrifter på ulike måter. Ansatte kan bli syke eller pålegges hjemmekarantene, produksjonen kan stoppe på grunn av problemer hos underleverandører. Slike situasjoner kan ramme bedriftens inntekter hardt, og det kan bli nødvendig med kostnadsreduksjoner for at bedriften skal klare seg gjennom krisen. I slike tilfeller oppstår spørsmålet om å permittere de ansatte.

Dersom coronaviruset direkte eller indirekte får alvorlige konsekvenser for bedriften, og en midlertidig reduksjon i lønnskostnadene er et nødvendig tiltak i situasjonen, vil det foreligge grunnlag for permitteringer.

Dersom permitteringer blir nødvendig må arbeidsgiver vurdere om hele eller deler av arbeidstokken skal permitteres, om det er tilstrekkelig å redusere arbeidstiden, og hvem som skal permitteres.

Varslingsplikt

Dersom bedriften er bundet av en tariffavtale skal tillitsvalgte konfereres før beslutning om permittering tas, og det er uansett en god regel å ha en åpen dialog med de ansatte i en slik situasjon.

Arbeidstaker skal ha skriftlig varsel 14 dager før permitteringen trer i kraft. Dersom permittering er nødvendig som følge av at en betydelig del av arbeidstokken er blitt syke, kan det gi grunnlag for at unntaksregelen om 2 dagers varsel kan benyttes.

Permitteringsvarselet skal opplyse om sannsynlig lengde for permitteringen. Dersom det ikke er mulig å anslå permitteringstidens lengde, skal situasjonen drøftes med de tillitsvalgte innen én måned, og deretter minst en gang i måneden. Dersom det ikke er tillitsvalgte i bedriften bør arbeidsgiver uansett holde permitterte arbeidstakere løpende orientert om situasjonen, minst en gang i måneden.

Permitteringslønn

I de første 15 arbeidsdagene av permitteringsperioden skal arbeidsgiver betale lønn. Etter utløpet av denne perioden kan den ansatte motta dagpenger fra NAV, dersom vilkårene for dagpenger er oppfylt. Retten til dagpenger for permitterte varer i utgangspunktet i 26 uker, det vil si i overkant av 6 måneder. Etter utløpet av 26 uker overtar arbeidsgiver lønnsplikten igjen.

For at NAV skal være forberedt på situasjonen er arbeidsgiver pliktig å varsle NAV om permitteringen. Slikt varsel skal gis tidligst mulig, og senest samtidig med at tillitsvalgte innkalles til drøftelser om permitteringen, dvs. før de ansatte mottar permitteringsvarsel.

Permitteringsperiodens varighet

De ansatte kan ikke holdes permittert lenger enn nødvendig. Men selv om smittefaren generelt er over kan konsekvensene av coronaviruset for bedriften tilsi at permitteringsperioden strekker seg noe lengre. Arbeidsgiver må fortløpende vurdere om det er nødvendig å erstatte permitteringer med permanent nedbemanning, men permitteringer skal kun være et midlertidig tiltak.

Kilder: Folkehelseinstituttet (FHI), NAV, Arbeidstilsynet, Lov om lønnsplikt under permitteringer, Hovedavtalen kap. 7 (www.lo.no)

Morten Grønvigh
Advokat / Partner
mg@gtilaw.no
+ 47 94 01 58 88